Gud ser ikke på oss slik vi ser på hverandre. Vi dømmer og bedømmer hverandre ut i fra hva vi ser med vårt fysiske øye, men Gud ser til vårt indre.  Han ser våre intensjoner, holdninger, motiv, og tro.

Om denne kvinnen var grepet på fersken i å drive hor, må de vel ha vært minst to om det.  Hvorfor brakte ikke disse ”rettroende” mennene også mannen som kvinnen drev hor med framfor Jesus?  Hvorfor lot de han gå?

Jesus gjenkjente deres hykleri og totale mangel på medfølelse.  De var bare ute etter å vise hvor prektige de var, men denne gang hadde de møtt sin overmann. De sto der med hendene fulle av stein, klare til å drepe denne stakkars kvinnen.  Jesus så på dem og sa: ”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen”.  Det vil si at bare den som aldri hadde gjort noe galt, aldri løyet, aldri blitt sint eller aldri vært egoistisk osv. kunne kaste den første steinen.

Da de hørte dette, ble de dømt av sin samvittighet og selverkjennelsen kom.  De visste godt at de ikke var fullkomne. Derfor slapp de bare steinene ned på marken og gikk bort fra Jesus og kvinnen en etter en.  Til slutt var det bare Jesus og kvinnen igjen.  Jesus så på henne og sa: ”Heller ikke Jeg fordømmer deg.  Gå bort og synd ikke mer!” 

Dette personlige møtet med Jesus gjorde noe med kvinnen. Etterpå gikk hun ikke tilbake til den livsstil hun hadde hatt tidligere, men ble en etterfølger av Jesus.  Jesus tilgir, gir en ny sjanse og gir kraft til å forandre livet vårt hver gang vi møter Ham.  Har du hatt et møte med Ham i dag?

Hilsen,

Erik J. Bedsvaag

Pastor

Moss Bibelsenter