Dette er dag 3 på vår reise med Hvite busser og vi er trygt innlosjert på hotell Krakus i Kraków. Vi er to 10-klasser og 11 voksne fra Buen Kristne skole og Hamarøy skole. Reisen nedover var svært behagelig med hyppige raster og god praktisk veiledning. Informasjonen knyttet til temaet var intensiv og bestod av en rekke filmer/reportasjer samt god guiding fra reiseleder Lisbeth Leivann fra Hvite busser (http://www.hvitebusser.no/).

Tilbake i Auschwitz går det opp for meg at vi egentlig er veldig heldig med været. Her gikk jo fangene i tynne bomullsdrakter året rundt. 10 klassingene går tause etter guiden mens hun forklarer at dette bare er forsmaken på de grusomhetene vi skal bli forevist. Og det går ikke lenge før vi forstår at hun har rett. Vi kommer inn i en hall full av menneskehår (flere tonn) og annen full av sko dog "bare" 44000 par (det var opprinnelig 35 ganger så mange). Rundt oss står mennesker og gråter flere orket ikke å gå inn i de ulike utstillingsrommene. En av hallene er fulle av kofferter der navn og adresse er omhyggelig nedtegnet på den enkelte koffert. Det hele blir plutselig veldig personlig…."Hvem var hun eller han?"…."Hvem tilhørte disse barneskoene?" Tanken slår brutalt ned i ens hjerte…."Det kunne vært meg!" De var helt vanlige mennesker som deg og meg, som bare befant seg på feil sted til feil tid. Det meste av hendelsene er omhyggelig rekonstruert og dokumentert. Tanken at på at mennesker kunne få seg til å gjøre noe slikt blir bare helt utrolig. Man blir nesten sint der man står og lurer på hvordan det er mulig. Man blir også forundret over tanken på at stadig flere mennesker i dag påstår at det ikke har skjedd.

Før vi reiste til leieren (Auschwitz) var vi så heldige at vi fikk med oss Håkon Sørby (87år), som selv satt i Bergen-Belsen leieren (http://www.hvitebusser.no/++) som NN fange (NN er fanger som skulle arbeide seg i hjel). Han tok seg god tid med oss både før og etter besøket i Auschwitz og fortalte oss detaljert hva han selv hadde gått igjennom. Dette forsterket bare inntrykkene enda mer. Her sitter vi prater med en mann som bokstavlig talt har opplevd grusomhetene på sin egen kropp. Deler av torturen han hadde vært gjennom orket han rett og slett ikke å prate om. Han karakteriserte seg selv som svært heldig.

Vi drar videre til Auschwitz 2 (Birkenau). Har i grunn aldri tidligere tenkt på at det faktisk var flere enn en Auschwitz leier. Den første var rett og slett ikke nok effektiv. Derfor bygget man Birkenau som var betydelig større og dessuten spesialdesignet for å tilintetgjøre mennesker mest mulig effektivt. I denne leieren alene tok man livet av over 1,5 millioner mennesker. Helt ufattelig! Det var også her doktor Mengele hadde sin avdeling som bedrev sine bestialske forsøk med mennesker. Han pleide bla å stå ved godsvognene å sortere de nyankomne etter fysikk ved å peke til høyre eller venstre. De fleste ble ledet den veien som bar direkte til gasskamrene og krematoriene. Vi legger oss tidlig den kvelden.

De neste to dagene gikk med til å besøke en berømt saltgruve (Wieliczka) samt og shoppe i Kraków. Kontrasten fra Auschwitz besøket til gruebesøk og shopping ble nesten i overkant. Vi hadde akkurat blitt omhyggelig innsatt i hvordan millioner av mennesker ble myrdet og dagen derpå skulle man altså transformeres til en ordinær turist på shopping. En merkelig opplevelse! Man fikk nesten dårlig samvittighet der man gikk handlet kvalitetsvarer til svært billige priser. Men man skjønte etter hvert at dette i grunn var fornuftig da man rett og slett hadde behov for å tenke på noe annet. Vi hadde god tid til å utforske Kraków, en meget vakker by bevart helt fra middelalderen. Videre ble det polsk folkedans der ungdommer og voksne deltok med en upåklagelig iverJ Turen gikk deretter videre til Berlin med en overnatting underveis.

Berlin var kort og godt imponerende, særlig med tanke på at den lå totalt i ruiner i 1945. De fleste av de gamle ærverdige bygningene var gjenreist i original forfatning. Byen var derfor svært lik det utseendet den hadde før krigen, selvsagt med en del mer moderne innslag. Vi besøkte også restene av den berømte Berlin muren, som nå paradoksalt nok "selv" var blitt inngjerdet til forsvar mot ivrige suverni jegere, som truet dens eksistens ved forsøke å hakke biter av den. Vel framme ble bussen parkerte og vi satte kursen mot "Hard Rock Cafe" og inntok en upåklagelig lunch (ved Madonna’s bord) med en service som måtte ha vært beregnet til velstående rockeartister. Vel, det passet oss helt utmerket! Senere, full av inntrykk og etter en knusende seier i sjakk (mot en av lærerneJ) gikk vi til køys i Øst Berlin vel viten om morgendagens besøk i de beryktede leirene Sachsenhausen og Ravensbrück.

Vi hadde akkurat rukket å bli noenlunde normalisert siden forrige besøk i Auschwitz og ble nå brutalt revet tilbake til den samme ubehagelige virkeligheten fra krigen denne gangen i vakkert vår vær. Sachsenhausen (http://www.hvitebusser.no/++) var en leier der de fleste av nordmennene satt blant medfanger fra 40 andre nasjoner. Her ble det bla testet ut hvor langt/lenge mennesker kunne gå på ulike typer underlag før de døde av det. Man regnet med at ca 1 mnd vandring var det samme som dødsstraff, men det fantes enkelttilfeller der noen hadde gått i opp til et år for deretter å bli skutt som takk for god innsats. Vi avslutet besøket med at guttene nedla hver sin rose ved et norsk minnesmerke. Turen gikk deretter videre til Ravensbrück (http://www.hvitebusser.no/++), som gjorde et spesielt sterkt inntrykk da dette var en leier for kvinner og barn med et eget krematorium. Også her var detaljene omhyggelig dokumentert og rekonstruert. Sterke inntrykk! Ved bukten (en innsjø) i leierens utkant (utfylt med aske fra mennesker) fikk våre ungdommer (jentene) legge ned sin rose til minne om alle kvinnene og barna som mistet sitt liv her.

Samme dag gikk veien videre mot Travemünde hvor vi underveis fikk ytterligere informasjon via flere filmer og dokumentarer. Man nådde igjen det samme forunderlige metningspunktet der en rett og slett ikke klarte å ta mer av hendelsene innover seg. Man følte seg bare matt og tom. Vi overnattet ombord på TT-Line’s ferge (Travemünde/Trelleborg) til Sverige. Det var en flott ferge. Vi satte oss derfor i baren med en kaffekopp og pratet sammen utover de små timer. Det gjorde godt!

Dagen derpå gikk siste etappe fra Trelleborg til Bay The Way ved Moss der vi (Buen Kristne Skole) tok farvel med Hamarøy Skole (med påfølgende hjerteskjærende farvel scenerJ). De hadde fortsatt en lang reise videre nordover. Ikke visste vi at det bodde så hyggelige folk på Hamarøy ved Lofoten (http://www.hamaroy.kommune.no/).

Jeg har alltid syntes at det beste med en reise er å komme hjem! Det var allikevel litt annerledes denne gangen. Dette ble enda tydeligere de påfølgende dagene på jobben, særlig da man ble spurt hvordan det hadde vært. Det var tydelig at opplevelsene hadde satt i gang en bearbeidelsesprosess i ens indre. Man er nok ikke helt den samme lenger, og godt er vel det. Ellers er det bare å takke Gud for at vi hatt muligheten til å få være med på en så flott og meningsfull tur.

Anbefales på sterkeste!

Torbjørn Moe